11. feb, 2019

Cellegift dag for dag:

10. feb. 2019 Cellegift 2. årgang, 3. dose, dag 10 etter påfylling:

Denne natten var kanskje den beste hittil med kun et besøk på WC og sto opp tidlig for det vi håpet å få besøk av barnebarnet på 14 mnd som vi ikke har sett på 3 uker. Vi skulle få besøk til lunch hvis han var i form (sist gang ble jeg smittet), men dessverre var han ikke i form og var til og med til legevakten og det viste seg at det var ørebetennelse og vi fikk ikke besøk. Da ble det en normal dag med sport på TV og jeg jogget rolig tempo i 20 min. på mølla! Greide til og med noen få sviende knebøy før det var rett ut på sofaen.

Etter middag fikk vi hyggelig kaffebesøk fra Drammen og jammen kom en kollega fra Møller Bil Ensjø på overraskende besøk, stor stas!

Jeg luftet mine tanker om videre behandling, noe jeg skal komme tilbake til.

I dag greide jeg å gå opp trappa uten å få melkesyre i låra de siste to trinnene og det er en god følelse!.

 

Har kommet på noen underlige ting ved dette å ta cellegift. Det var sånn da jeg tok cellegift i 2016 også, men kom egentlig ikke på hvor utrolig rart det er før her om dagen:

Smakssansen blir jo nærmest omdannet fra å være god til å bli en form for hermetikkavdeling baki munn og tungefeste. Alt smaker stort sett blekk i litt varierende styrke. Noe annet som er sykt rart er at luktesansen blir nesten som på en hund.

Det var da jeg forleden kjente en kloakklukt i kjellerstua og i gangen nede og jeg snuset meg rundt på doen nede, trakk ned en ekstra gang og så inn på teknisk rom hvor jeg spylte vann med en slange ned i sluket uten at jeg egentlig kunne kjenne hvor lukten kom fra. Senere på dagen spurte jeg Torild om hun kunne kjenne lukten (som jeg fortsatt kjente), men hun kjente ingenting. Så sier hun; «har du begynt igjen nå?» Da kom jeg på forrige gang jeg hadde et utslag på lukt. Jeg anbefalte nemlig Torild ved forrige kur at hun burde ta opp med tannlegen at hun kanskje hadde råte i en tann. Tannlegen undersøkte Torild og fant ikke noen lukt og ei heller noen råte, men hun spurte; «går ikke mannen din på cellegift?» Vanlig å ha enorm luktesans, he he.