21. feb, 2019

Cellegift dag for dag:

21. feb. 2019 Cellegift 2. årgang, 4. dose, dag 0 etter påfylling:

 

Våknet god og uthvilt i dag, selv om jeg i går igjen begynte på nytt med Kortisonpiller som gjør meg helt Duracell. Tenker kanskje at det var min søsters selskap med dertilhørende to glass rødvin, god mat som vanlig laget av min kjære Torild og hygge til langt på kveld som gjorde susen.

Etter frokost i dag slappet Anita og jeg av mens Torild løp en tur med «Corra» i løssnøen. Da hun kom hjem måkte hun jammen gårdsplassen, så jeg fikk bare gleden av å bruke hjullasteren opp veien, he he.

Klokken 12 kjørte vi til Drammen Sykehus for å sette 4. dose med gift og ankom Onkologisk avdeling 12.45. Vanligvis sitter vi på venterommet til langt forbi avtalt tid og det misliker jeg sterkt som er litt petimeter på å holde avtaler. Som nevnt i gårsdagens oppdatering snakket jeg jo med legen om bra PSA-måling og at vi skulle kjøre videre med cellegift.

Overraskelsen var derfor stor da «min sykepleier» dukket opp på venteværelset på slaget 13 og jeg sa til henne at;. «Jeg skal nok ikke til deg før jeg har vært igjennom legekontrollen hos vikaren til Arne.» Hvorpå hun sier at jeg ikke trenger legekontroll i dag for; «du snakket jo med Arne på telefon i går.» Hun spør meg om jeg gjerne vil ligge i seng ved påfyllingen og jeg var frekk nok til å spørre om hun hadde et enerom, og jaggu fikk jeg det også! Må legge til at jeg rakk å lage litt liv og røre på venterommet før jeg ble hentet.

Måtte bare fortelle om hun som ble tatt inn til avhør etter at en tilkalt lege til hjemmet hennes fant ut at hennes ektemann hadde sittet død i TV-stolen i minst tre døgn. Hun ble innkalt til avhør og forklarte at han ikke lot seg forstyrre når han så VM-kamper i fotball. Hun reagerte ikke før hun trengte en bolle som sto oppå kjøkkenskapet og ropte ut til han i stua for å få hjelp, men uten å få noe svar tilbake. Hun gikk inn i stua og dultet til han og han veltet over til siden. Hun tenkte at nå gjorde han som vanlig for å snike seg unna husarbeidet. Hun åpnet en øl og viftet den foran han, men da han ikke reagerte skjønte hun at dette var alvorlig. Det første jeg så gjorde var å ringe till leverandøren av sportskanalene for å si opp disse, dernest ringte jeg 113. Hun ble spurt om hun ikke reagerte på lukten og hun svarte at jo det gjorde hun, dette er første gang på 20 år det ikke har luktet fis i stua...

Jeg sa at nå fortsetter ansvaret for den som sitter til venstre for meg å fortelle en historie. Det ble god stemning på venteværelset og jammen tok en dame en historie på sparket som var sykt morsom!

Inne på enerommet mitt kom vikaren til Arne for å se til at jeg fikk god behandling og kunne til og med fortelle at Arne hadde ordnet med resept for meg før han dro på vinterferie. Opp i sengen bar det og varme vannposer blir lagt på håndleddet hvor nålen skal inn. «Min sykesøster» (verdens herligste dame) setter nålen perfekt som vanlig og starter opp med saltvannsoppløsning og deretter cellegift. Alt foregår med hyggelige samtaler og null ubehag. Torild sitter som alltid ved min side pluss henter saft, kjeks og kaffe og jammen fikk vi deilig lefse levert inn av dama vår også!

I dag var vi hjemme etter bare 3 og 1/2 time og følelsen av at noe var på gang i kroppen kunne jeg allerede føle. Fikk i meg litt solid Torild-mat og så skisport på TV og koste meg til jeg kjente søvnen holdt på få overtaket. Da var det bare å iføre seg shorts og joggesko og 20 min rask gange i motbakke med puls på rundt 100. Har bestemt meg til å være mye tøffere med meg selv denne gangen og skal tvinge meg «ut på tur».

Har tatt mine to Kortison-tabletter og regner med å bli rimelig hyper i natt.

Er nå kl. 23.50 sykt rød i kinnene - de "brenner".

 

Tror jeg skal spare dere for oppfølgingen av dosen denne gangen....