12. mar, 2019

Livet dag for dag:

12. mars 2019:

I natt sov jeg som en stein og våknet ikke før ti over ni. Torild derimot, har nesten ikke sovet i det hele tatt og hadde stått opp og laget frokost for lenge siden. Hennes søvnproblem skyltes at vi i dag skulle til konsultasjon på Drammen Sykehus. Etter frokost, kaffe og resten av Nitimen dro Torild på skitur, mens jeg etterhvert dro til Kolsås for å levere Eberen til hytta til et Boschverksted for reparasjon. Da jeg omsider fant meg en parkeringsplass fikk jeg båret med meg Eberen inn i resepsjonen og måtte vente en stund på å få hjelp. Etter en del diskusjon frem og tilbake ble jeg anbefalt å dra ned til Meca på Rud for å bestille deler og heller prøve å reparere den selv. Hos Meca var det en servicevennlig kar som med en gang så for seg at han kunne hjelpe meg. Han ble med meg ut i bilen slik at jeg skulle slippe å bære den inn og etterpå sjekket han bestillingssystemet mot Bosch-bestilling, men kom ingen vei. Han meldte så at han skulle prøve å ringe Bosch direkte og jeg ruslet rolig rundt og ventet på han. Ved en tilfeldighet kom jeg til å se på klokka og fikk sjokk. Det var da ca 10 minutter siden jeg skulle kjørt hjemmefra for å nå timen hos kreftlegen min. Løp bak disken til han som satt og ringte og avbrøt han med at han måtte notere mitt mobilnr og at jeg måtte til legen. På vei hjem ringte jeg Torild for å høre om hun var klar til å dra. Hun er alltid med meg og hadde tross alt gruet seg gjennom hele natten, så jeg måtte hente henne før vi dro videre til Drammen. Når jeg har dårlig tid, får jeg alltid de Toyota Yaris som går i Asker foran meg i halv fart av fartsgrensen og på motorveien to lastebiler som ligger side om side langt under fartsgrensen. Nytter ikke å hisse seg opp, men det er ganske typisk. Var redd skisprinten i Drammen hadde gått utover parkeringen utenfor sykehuset, men vi fant hvertfall den ene ledige plassen som oppsto når en sjåfør fikk krøpet seg nølende vekk. Vi ble litt forsinket, men det var jo legen også så det gikk bra. 

Nå kommer det som har med prostatakreft å gjøre:

Legen sier at han har noe positivt og noe negativt. 

Først det positive: 

1. MR-bildene viser en krympet prostatakjærtel som ikke ser ut til å «strutte» av kreftsvulster. 

2. Spredningen til bekkenet ser også ut til å ha gått tilbake i forhold til for ca 2 år siden. 

3. Cellegiften som jeg har klaget på før og ytret et ønske om å slutte med på grunn av at jeg ikke har følt at den har gitt meg annet enn bivirkninger ble også avsluttet i dag. 

4. Positivt er at jeg heller ikke skal operere Tur-P, altså ikke inn å tukle med urinrøret gjennom penis.

Så det negative: 

1. PSA har igjen økt og er nå på 49, burde være 0,4 

2. Det er fortsatt kreftaktivit i noen lymfekjertler.

3. Jeg skal på Radium Hospitalet for stråling av prostata etter påske, kanskje fra begynnelsen av mai. Dette vil pågå hver dag i 4 uker og vil ha noen bivirkninger som nok vil gjøre meg sliten, pluss, pluss. 

4. Det er ikke slutt med det: Mest sannsynlig blir det allerede til høsten en ny omgang med cellegift av en annen type enn den jeg har gått på til nå og det er jeg ikke særlig glad for.  Cellegift er noe dritt! 

Nå må jeg bare prøve å komme meg i så god form som mulig frem til strålingen skal innta kroppen!