27. mar, 2019

Livet dag for dag.

27. mars 2019:

Denne dagen startet kl. 06.15 med rask dusj og frokost, Torild og jeg var enige om å kjøre hjemmefra kl. 07.45 i tilfelle det var mye kø innover. Vi ble litt forsinket og fikk ikke satt bilen i drive før kl. 07.55, men i det nydelige været skulle det ikke være noen grunn til ekstrem kø innover mot Oslo. Hvor utrolig feil går det ann å ta, selv etter å ha kjørt inn til Oslo på morgenen de siste 6 årene? Det sto tett kø innover hele veien og etter å ha rota litt rundt inne på sykehuset kom vi oss frem til riktig avdeling 10 min. for sent. Om det hadde noen betydning vet vi ikke for jeg ble ropt opp rett etter vi hadde satt oss. Dette er andre gang jeg er inne på Radium Hospitalet for å få strålebehandling og jeg var først og fremst spent på hvordan legen var denne gangen. Det var en positiv opplevelse med en klar og direkte dr. Christine Møller som var veldig usikker på om dette var det riktige tidspunktet for å kjøre igang stråling på meg. Hun mente at jeg hadde såpass svake tegn på aktivitet av kreften akkurat nå og trodde kanskje cellegiften hadde gjort mer for meg enn jeg selv hadde inntrykk av. Prostata er liten, det er nesten ikke mulig å se flekkene på skjelettet og lymfene så også mindre ut enn de gjorde i 2016. Det var fra før satt opp 13 behandlinger med 3 gray (dosestørrelse) av en lege som bare hadde mottatt henvisningen fra min lege i Drammen. Christine hadde lyst til å avvente for så heller å «gunne på» med en litt tøffere behandling på 25x2 gray. Vi vil senere i dag drøfte dette i kollegiet og jeg vil derfor ringe deg i eftermiddag for å meddele deg hva vi kommer frem til. Hun lurte på om jeg ble veldig skuffet dersom jeg ikke kom igang nå og da sa jeg bare som sant var at, nå hadde jeg innstilt meg på dette og var klar. Derimot så gjør jeg det du/dere måtte bestemme er best for meg.

Vel hjemme etter å ha hentet den nye tilhengeren og rigget til ATV’n baki den ringer dr. Christine til meg og sier at kollegiet ikke var helt enig med henne og at de mente det var bedre å være forberedende enn å jobbe i bakkant. Som hun sa så er det ingen som egentlig vet med sikkerhet hva som er det beste, men det er jeg som bestemmer om jeg vil vente. Behandlingen skal da være 15 x 3 gray, altså 3 uker med strålebehandling hver arbeidsdag. Torild og jeg som nærmest jublet over utviklingen det har tatt i det siste, men som nå endret seg og det var som å lande med et brak igjen. Må si jeg var usikker på hva jeg skulle si til dette, ja eller nei? I og med at jeg allerede var klar for MR på Radium’n i morgen bestemte jeg meg for å kjøre på. Behandlingen starter allerede på mandag 1. april og vil vare i 3 uker. I morgen skal det taes MR for å gjøre de markeringene som skal til for å treffe riktig med strålene. I kveld er det korøvelse og sånn går nu dagan.