6. jun, 2019

Etter stråling, dag for dag

6. juni 2019: 

Denne natten var også sånn passe ok, våknet 10 min. før enn forrige natt og neste gang vi våknet ca. kl. 06 var av et voldsomt tordenskrall! Corra (sluttet å skrive med apostrof) ble tydelig bekymret og la seg mellom oss med snuta samme vei som oss og det gjør hun aldri. Torild sto opp, mens jeg ble liggende å sløve med radioen på og neste gang jeg våknet var klokka 09.10 og jeg hadde sovet så utrolig godt! Jeg prøvde å være rask med dusj og toalettbesøk og kom inn på et tomt kjøkken. Torild hadde spist og var klar for morgentur med Corra, men hun satte seg ned og holdt meg med selskap. Pappaen til Torild hadde ringt henne på morgenen og følte seg litt bedre for han hadde sovet godt. Torild og jeg ble enige om at jeg skulle bli med opp til A-hus og besøke han. Før vi kom så langt, ringte «dama» til Torleif og fortalte at hun hadde fått en melding fra han. Der sto det at han hadde spredning i hele kroppen og ikke kunne behandles. Dette var tøft å få høre for oss alle sammen, men selvfølgelig mest for Torild som gråt sine modige tårer. Torild luftet Corra, mens jeg renset og tapet flere vinduslister og i morgen må jeg få tatt ut vinduet oppe på badet. Vi reiste opp sånn i 2-tiden og varmen og luftfuktigheten var helt uutholdelig og vi lurte på hvordan vi skulle gjøre det med tanke på Corra sittende i bilen. Da vi kom opp dit var det skiftende skydekke, kvelende varmt, men heldigvis godt med vind. Vi lot alle dører stå på vidt gap og det trakk deilig gjennom varerommet hvor hun ligger. Vel oppe hos Torleif var det rett på sak fra hans side og det er veldig vanskelig å konversere med en mann som har bestemt seg for at denne gangen vil jeg ikke kjempe i mot. Alle Torild’s tilbud om at han bare måtte komme å bo hos oss og at han ikke behøvde tenke på at det var til belastning for oss. Nei, han hadde bare et ønske og det var å få være på et sykehus eller et pleiehjem hvor han kunne få hjelp til medisinering hvis han trengte det. Galgenhumoren hans var på plass som vanlig, men det er ikke like lett å fleipe tilbake når situasjonen er sånn. Han mener selv at han har levd et langt og fint liv og det har han jo rett i, men allikevel..... Vi gikk ut derfra ca kl 16 og ut til Corra som hadde det helt fint. Vi tok en lufterunde med henne før vi satte oss i bilen og kjørte ned til Sentralbanestasjonen hvor Torild skulle hoppe av for så å møte syklubb-jentene et eller annet sted i byen. På veien hjem stoppet jeg på Holmen og kjøpte hundemat og så hjem for å trekke Wienerpølser i dag igjen, jippi! Vi skar unna alle de varslede regnbygene på vår tur i dag også, men så jo mange lynglimt. Når jeg tenker på min egen situasjon i løpet av dagen, har ikke den vært helt fri for symptomer. Bare mens vi var hos Torleif måtte jeg på do 2 ganger og noen flere har det vært i dag..... Jeg får smøre meg med god tålmodighet og bare vente og håpe.

Billedtekst: Gjennstående vinduer og lister.