9. jun, 2019

Etter stråling, dag for dag

8. juni 2019:

 Natten var helt ok, men våknet med hjertet i halsen da Torild plutselig spilte høy musikk fra mobilen sin kl. 04.10 av en eller annen grunn. Hun var lys våken, men måtte innrømme at hun også skvatt. Jeg sovnet som en stein igjen og våknet ikke før 09.10. Snakk om sovehjerte! Etter barbering og dusj var det frokost og jeg følte meg svært ovenpå med tanke på at jeg ikke hadde hatt behov for å gå på do enda. Vi bestemte etterhvert at vi skulle gå oss en tur langs kyststien og alt virket helt supert inntil jeg måtte slippe litt luft. Da var det bare å snu og gå hjem med små skritt slik at det ikke skulle gå galt. Etter det har jeg slitt med vond og ustabil tarm i hele dag og jeg har ikke kunnet gjøre et arbeidslag for det om jeg oppdaget at garasjen også har løse spiler/sprosser på vinduene. Har litt igjen før det ser ok ut på hele eiendommen. I dag skulle jeg forøvrig vært på klassefest med de jeg gikk på Gisle skole med fra 1963 til 1969 og begge klasseforstanderne vi hadde i perioden. På grunn av at jeg ikke tør å sitte til bords (annet enn hjemme) tok jeg ikke sjansen på å delta på denne store begivenheten. Jeg må virkelig si at jeg aldri hadde trodd at jeg skulle slite med bivirkninger fra strålebehandlingen langt inn i juni måned da jeg startet behandlingen 1. april i år. Den gangen fikk jeg høre at det var noen som fikk litt bivirkninger og at de som oftest ga seg etter 14 dager. Jeg avsluttet min behandling 24. april og har altså i dag 8. juni fortsatt alvorlige problemer med bivirkninger. Føler at det har blitt kommunisert på et lavt nivå hva dette egentlig kan dreie seg om av bivirkninger. Har også skjønt i etterkant at strålingen jeg har vært utsatt for er en type høydose stråling som kanskje har bedre effekt på pasienter med spredning, men dette er aldri kommunisert med meg. Som dere sikkert skjønner begynner jeg å bli veldig lei av å være pasient nå! Leif, Elisabeth og ungene kom på besøk til oss i kveld og mens jeg har flydd inn og ut av WC har de sikkert hatt det hyggelig, grrrr.

Billedtekst: Garasjevindu uten sprosser, pasient og hund.