16. jun, 2019

Etter stråling, dag for dag

16. juni 2019:

Denne natten var jo bare en vits. Var i seng 01.30 og var bare kjempeoppspilt, Torild kom hjem litt etter og var omtrent som meg. Torild holdt en utrolig varm og god tale ved lyssermonien på vegne av alle de frivillige som har jobbet med å sy sammen dette arrangementet og til alle de som er rammet av kreftsykdommen på en eller annen måte. Det var ikke bare vi i koret som skulle synge en sang etter hennes tale som hadde tårer i øynene og klump i halsen. Dette gjorde inntrykk og vi vi lå og pratet om dette og hint og prøvde etterhvert å få sove. Bikkja lå og peset i varmen og kl. 05.45 sto hun og gjødde i vinduet, da var våre overnattingsgjester på tur bort til Arnestad for å ta sin vakt i stafetten for å få den til å gå gjennom hele døgnet. En time senere ringte vekkeklokke til Torild av en eller annen grunn og til slutt var det like godt å stå opp. Det var godt å starte dagen med en dusj etter en heller dårlig natt hva søvn angikk. Var på Arnestad litt før kl. 8 og startet med å gå noen runder for laget, etter det slappet jeg av og fikk meg en kopp kaffe. Min søster, hennes gode venninne Unni og hennes mann gikk sin vakt pluss flere runder for fellesskapet. Utover dagen dukket det opp mange av de som også var med å gå i går og vi hadde en utrolig lagånd! Variert og fin underholdning utover dagen, toppet med Øistein og Steen-Vidar som briljerte med gitarspill og nydelige harmonier og kjente sanger det var godt å synge med på. Når stafetten nærmet deg en halv time før slutt, samlet vi alle bidragsyterne som var tilstede for å bli med på de 2 siste avsluttende rundene og når vi vet at vi var et lag på over 90 stk, var det imponerende å se alle som ruslet rundt i «Wiggonator»-ånd! Etter at stafetten var offisielt avsluttet startet logistikk-gjengen med å rigge ned alle telt, boder og ikke minst gjøre området like fint som før vi inntok det. Jeg nå bare si jeg er imponert over hva folk gjør i dugnadsånd!

Tusen takk alle sammen!

Når Torild og jeg fikk satt oss ned med en pizza og et glass rødvin kjente vi at roen seig innover oss og vi er klare for å leve livet videre i hverdagen, men for en vitamininnsprøytning å være sammen med så mange gode medmennesker! Vår neste sammenkomst med mange av disse er i Patmos i juli måned og vi gleder oss! I morgen er det tilbake til virkeligheten og jeg skal til konsultasjon hos min kreftlege på Drammen Sykehus og det blir jo selvfølgelig veldig spennende å få høre om mine siste 5 mndr. med lidelser har vært til noen nytte....

Billedtekst: Stafett for livet.