18. jun, 2019

Etter stråling, dag for dag

18. juni 2019:

Natten ble avbrutt av flere dobesøk og kl 7 orket jeg ikke å ligge og vri meg lenger. Torild og jeg skulle kjøre bilen til PKK- (EU) kontroll før frokost så Torild skulle bare lufte Corra en kort tur og så skulle vi dra. Jeg «salet» opp ATV’n og kledde godt på meg med kjøreutstyr fra MC’n og det trengtes, kan ikke ha vært så mye over 10 grader. Vel hjemme igjen med begge to var det å få i seg litt frokost. Vi hadde jo begge 2 felt mange tårer over alle de hyggelige og medfølende meldingene vi hadde fått på mitt innlegg fra i går. Det er ikke så vanskelig å være åpen og ærlig når man skal skrive, men det å lese alle meldingene som strømmer på er langt verre. Rett og slett ganske tøft må jeg innrømme og tankene går til at jeg kanskje ikke skulle delt det så dramatisk som jeg gjorde, men gjort er gjort. Passer på å takke for alle hyggelige, trøstende og omsorgsfulle hilsener her i dag ! Fikk ganske tidlig i dag besøk av min gode venn Rune som alltid stiller opp for meg og vi hadde noen virkelig hyggelige timer med gode minner og latter som vi alltid pleier å ha. Forøvrig benyttet jeg meg av Runes snillhet ved å få han til å kjøre meg for å hente bilen til Torild fra PKK-kontrollen litt senere på dagen. Litt senere kom min kjære nabo Siri innom for å klemme litt og det blir litt snufsing på meg når jeg får medfølelsen så opp i ansiktet. Og jammen kom mine gode venner Ailis, Tancred og Kjell-Arne innom på besøk senere på kvelden også, så i dag har det blitt mye kaffe og kringle på meg. Forøvrig har tarmen ikke vært særlig samarbeidsvillig i dag og jeg må nok en uke tilbake for å huske en like dårlig følelse som i dag. Etter så mye omtanke og hyggelige besøk får man jo lyst til å leve livet og jeg må si som en dame på stafetten sa til meg; «vi skal alle dø en gang, men først skal vi leve!»

Billedtekst: Alltid hyggelig med besøk av gode venner!