26. jun, 2019

Etter stråling, dag for dag

26. juni 2019: 

Nok en natt som kan kalles godkjent, måtte ikke opp før 06 og late vannet. Vi hadde ingen hast med å stå opp i dag, men jeg var oppe litt etter Torild rundt kl. 08.45. Vi fikk i oss litt frokost og tentkte å ta kaffen ute, men når solen gikk bak skyene var det slett ikke så varmt at det gjorde noe. Torild tok en luftetur med Corra og så kjørte vi ut og hentet/kjøpte tilbake bilen fra verkstedet. Da vi kom hjem måtte selvfølgelig Torild støvsuge huset og så dro vi til Drammen Sykehus Palliativ avdeling. Har jo egentlig gruet meg litt til dette for det er på en måte der jeg skal få behandlingen som gjør at jeg skal orke å leve med kreften til den tar helt overhånd, men uten smerter. Legen var en ung tøffing med langt hår og skjegg og jeg sa til Torild da vi satt ute i gangen og ventet at han der fyren der skulle jeg ikke ha noe med å gjøre, he he. Så feil kan man ta, typen var bare så utrolig direkte og ærlig på alt fra smerter, følelser, sløvhet, avhengighet og alt som hadde med medisinering med smertestillende som jeg ikke har hatt noe forhold til noen gang. Han hadde også god greie på behandling av stråleskadet tarm som jeg mest sannsynlig har fått og kommanderte meg straks tilbake til de pillene jeg gikk på før Torild ble overbevist om noe helt annet av apotekeren vår. Han foreslo også opiumsdråper for smertebehandling av tarmen, men anbefalte at vi ventet med det til jeg kom hjem igjen fra Hellas. Han skrev også ut noen smertedempende piller han anbefalte å ta med meg på ferien så jeg kanskje slapp å måtte på sykehus der nede. Så alt i alt et meget positivt møte med en svært kvikk og oppegående lege! Han skrev også en erklæring på engelsk på sykehusets brevark med stempel hvor det står at jeg har tillatelse til å ha morfin og noen andre medikament med meg på reise til Hellas. Da vi kom hjem spiste vi lunsj ute i sola før Torild reiste for å gjøre litt neglstell og så reise å besøke sin svært syke far. Der var nesten alle barna, med barnebarn og kusine og han er veldig neddopet for ikke å ha smerter nå, så det er ikke så mye kontakt å få. For egen del var jeg helt utkjørt etter dagen gjøremål og ble liggende å sove frem til jeg gikk ned i båten for å forberede at vi snart skal reise fra den. Var ikke mye jeg fikk gjort, men tenkte kanskje å stå opp i morgen med et mål om å reise å kjøpe litt deler og utstyr så får jeg se om jeg orker å gjøre noe i morgen. Legen sa i dag til Torild at hun måtte prøve å nyte de gangene jeg hadde gjort noe og ikke irritere seg over de gangene jeg ikke hadde orket å gjøre noe. Dette er nok en blanding av en langtfremskredet kreft og problemer med tarmen, samt fatigue som er en følge av den antihormonelle behandlingen jeg går på. Dette forklarer også bedre for meg at formen går mye opp og ned og at jeg slett ikke bare er lat. I morgen får jeg prøve å stramme meg opp og da håper jeg det er i samarbeid med tarmen, for hvis ikke blir det vanskelig!

Billedtekst: På sykehuset.